all good things must come to an end, but all bad things can continue forever

Vi er mennesker, med en kropp og et hode, full av både tanker og følelser.  Vi har alle noen bedre dager og noen mindre gode dager. Det er bare ikke til å prøve å unnvike det en gang, for de er der uansett. De mindre gode dagene, altså. Jeg må ærlig innrømme at mine mindre gode dager har tatt litt over livet mitt for tiden.

For noen uker tilbake hadde jeg det veldig bra. Dagene lyste av glede og jeg skrev på bloggen at jeg bare ville hoppe rundt med et smil om munnen. For jeg ville faktisk det. Jeg var så glad. De gode dagene jeg hadde, ble brått til dager der jeg ville forsvinne i et sort hull og våkne opp igjen da jeg følte jeg kunne smile over noe. Det skjedde uventet, og ord jeg ble varm av å se, forsvant. Betydningen forsvant. 

Jeg har det bedre nå. Jeg er ikke lenger i den sorte perioden, men jeg har det ikke bra, og langt i fra så bra som jeg hadde det de ukene tilbake. I helgen var jeg ute med gamle venner, venner jeg vet lytter og venner jeg vet jeg har det bra med. Det var nettopp derfor jeg dro til Bærum i helgen, for jeg trengte det virkelig. Forrige helg satt jeg i sengen hele helgen. Jeg gjorde ingenting, for jeg hadde verken energi eller lyst. 

Jeg har skrevet om søvnproblemer i det siste. Søvnproblemer som kommer av at jeg ligger altfor lenge oppe og tenker. Jeg tenker tilbake på tiden da livet smilte til meg og jeg svarte ved å smile tilbake. Kvelden er den tiden jeg setter meg ned, setter på musikk jeg ikke burde sette på og tenker tanker jeg ikke burde tenke på. Men jeg klarer ikke la vær. De kommer, og klistrer seg fast til hjernen. Tanker drar også med seg tårer. Jeg sitter inne med mange av de, men jeg har også grått mye. For noen hjelper det, for andre ikke. For meg hjelper det. 

Jeg vil så gjerne ha svar. Hvorfor? Hvorfor gjør du dette? Hvorfor? Vær så snill. Svar meg.


11 kommentarer

fotobloggenn

24.okt.2011 kl.17:21

har alt jeg trenger, skal ikke klage. Men, noen ganger er dagene tunge. ekstra tunge

thao

24.okt.2011 kl.17:34

innlegget ditt røer meg faktisk. du beskriver så utrolig fint og selv om du ikke har det så bra, så er du faktisk en person som inspirere meg skikkelig. Sånn er det med alle mennesker. Har mørke perioder og samtidig plutselig skjer det en forandring slik at man er i en god periode. Ting forandrer seg. og vi må egentlig face it, uansett hva som skjer. har dessverre ikke noen svar, men hvis du prøver yoga som en strategi, så kanskje det hjelper? du er utrolig modig, det skal du være stolt over!

Birgitte

24.okt.2011 kl.18:05

affee, slik har jeg det litt for tida også.. du skriver fantastisk forresten.

Kristine

24.okt.2011 kl.18:08

du er sterk, jeg vet det <3

Celine

24.okt.2011 kl.18:12

Kristine: <3

kaia larsen

24.okt.2011 kl.19:55

du er utrolig flink til å skrive celing, og teksene dine er utrolig rørende.

elsker bloggen din, bildene,tekstene og alt. du får alt til å passe så fint sammen og får folk til å tenke.

håper du får noen bra dager for det fortjener du virkelig <3

Nors

24.okt.2011 kl.21:32

uff, sånt er ikke bra! har dessverre hatt noen slike dager jeg også.. prøv å skrive ned tanker og bekymringer i en bok, og prøv å bestemme deg for at det kan vente til dagen etter :) eller sett på en gladsang?

Celine

24.okt.2011 kl.22:26

kaia larsen: tusen takk for det :) Veldig koselig å høre!

Celine

24.okt.2011 kl.22:27

Nors: har skrevet noe i et word-dokument faktisk, haha! men tusen takk :):) og håper det går bedre med deg også!

Eirin

24.okt.2011 kl.22:58

Du skriver utrolig bra! Og hvis det hjelper saa har alle noen moerke perioder innimellom, men det blir som regel bedre :) Bare staa paa!

Julie

26.okt.2011 kl.16:03

oi, fantastisk skrevet.jeg skjønner hvordan du har det.. var der en stund jeg og. men nå smiler livet til meg igjen, og jeg har det så bra. du må vite at de lyse tidene kommer! <3 lykke til

Skriv en ny kommentar

hits